Dagen starter som vanlig med en deilig frokost på terrassen. Ikke direkte sol enda, men akkurat passe temperatur for å nyte været (og tenke på de hjemme i Norge…).
Vi bestemte oss ganske raskt for at vi idag skulle til Casares.
En av de velkjente og godt omtalte hvite landsbyer her i Andalusia og etter sigende en vakker landsby.
Som tenkt, så gjort.
Vi fikk ryddet oss ut i bilen og kjørte syd-vestover langs A-7/N-340 helt til vi tok av på MA8300 og fulgte skiltingen til Casares.
Her parkerte vi på utsiden av landsbyen og spaserte inn – noen få hundre meter.
Andalusia, på sydspissen av Spania
Synes du dette så rotete ut? Mange stedsnavn ovenpå hverandre? Umulig å lese?
Du har helt rett!
Men, det er veldig enkelt å justere det gjennom å skru musen opp og ned på samme måte som du zoomer. På den måten får du akkurat det utsnittet og den størrelsen du ønsker.
Casares, en sjarmerende landsby på Andalucías topper. En vakker landsby som ligger spektakulært til på toppen av en fjellrygg i Andalucía, Spania, er et levende postkort av hvitkalkede hus, smale brosteinsgater og enestående utsikt over det omkringliggende landskapet og Middelhavet.
Denne pittoreske landsbyen er berømt for sin andalusiske arkitektur og har beholdt sin autentiske sjarm gjennom århundrer. Gå gjennom de svingete gatene i Casares, og du vil oppdage blomsterkasser som pryder de hvite fasadene, lokale kafeer og små butikker som selger håndverk og lokale delikatesser.
Casares har også en rik historie som går tilbake til romertiden, og ruiner fra denne perioden kan fortsatt ses i området. Den arabiske festningen, som kroner landsbyen, er et ikonisk landemerke og et flott eksempel på maurisk arkitektur.
I tillegg til sin kulturelle og historiske betydning, er Casares også et flott utgangspunkt for fotturer og naturutforskning. Området rundt landsbyen er preget av dramatiske fjellformasjoner og frodig vegetasjon, og det er mange stier som tar deg gjennom dette vakre landskapet.
Casares er ikke bare en turistattraksjon, men også et levende samfunn der lokalbefolkningen fortsetter å leve sitt tradisjonelle andalusiske liv. Med sin blendende skjønnhet og autentiske sjarm fortsetter Casares å tiltrekke seg besøkende fra hele verden, som søker en smak av det ekte Andalucía.
Hva er vel bedre enn å sette seg ned på en liten lokal kafe og ta seg en Cortado Grande her på morgenen?
Ingenting, spør du meg.
Det gjør jeg hver dag vi er på tur. Det er faktisk blitt en så stor vane at når vi stanser bilen sier Grethe “vi får vel finne et kaffested før vi begynner å se oss om…” – og hun drikker ikke en gang kaffe selv.
Etter kaffen vandret vi litt rundt innimellom alle de hvitkalkede husene og kikket.
Det er noen herlige landsbyer, men skal jeg være helt ærlig så skiller de seg ikke så mye fra hverandre. Landsbyene er bygget opp etter samme lest, og det gjør ikke minst de hvite landsbyene.
En annen ting vi har lært oss i løpet av årene her nede, er at inne i landsbyene skal du lete godt for å finne folk. De holder seg innomhus og der finner du også butikkene.
Før lunsj bestemte jeg meg for å gå til toppen i Casares og ta noen bilder derfra. Litt småtungt, men ikke noe problem for en helt normalt utrenet Nordmann.
På veien ned igjen passerte jeg også en kirkegård – og de gamle spanske kirkegårdene er noe helt spesielt. Jeg tok et bilde fra utsiden og inn gjennom porten da jeg ikke ville forstyrre de der inne med fotografering, men spesiell er den. Hver person i sitt rom i veggen og der kan man så pynte og stelle på vanlig måte.
Etterpå gikk turen tilbake til kaffestedet – som nå var blitt restaurant og hvor vi spiste en veldig god tapas-lunsj før vi snudde nesa hjemover.
En passende dagstur, med 1 times kjøretur hver vei og så noen timers besøk på stedet.
Artig å ha vært her – en landsby jeg hadde hørt mye om, men som kanskje ikke helt fulgte opp ryktene sine.
Uasnett, “been there – done that”.